Vinterrisiko

Vinter for vinter

Alle tallene for hver vinter. Kolonnen for terskelen du har valgt, er markert.

Slik er tallene regnet ut

Døgn med nysnø

Døgn med minst så mye nysnø som terskelen (1, 3, 5, 8 eller 10 cm), slik seNorge-modellen regner den ut. Nysnø er snøen som har kommet det siste døgnet. Et døgn i seNorge er de 24 timene fram til kl. 07 norsk normaltid på datoen.

Nullgradspassering

Døgn der døgnmiddeltemperaturen har gått fra over 0 °C til 0 °C eller lavere siden dagen før, eller omvendt. 1. oktober sammenlignes med 30. september.

Regn på snø

Døgn med minst 1 mm regn når det lå minst 1 cm snø på bakken ved starten av døgnet. Tallene for regn er seNorges egne: nedbør i døgn der snømodellen lar den falle som regn, altså når døgnmiddeltemperaturen er over 0,5 °C. Snøsmelting er ikke tatt med. 5 døgn uten verdi i seNorge er ikke telt med.

Snø på bakken

Døgn der snødybden i seNorge-modellen er minst 1 cm. Første og siste snødøgn er det første og det siste slike døgnet mellom 1. oktober og 30. april. 3 døgn uten verdi i seNorge er ikke telt med.

Vinteren

Fra 1. oktober til og med 30. april. Vinteren har navn etter de to årene den går over, for eksempel 2015/16.

Hva tallene ikke sier

1. Et døgn med snøfall er ikke en utkalling.

   Det er kontrakten din som bestemmer når du rykker ut: vinterdriftsklassen, den utløsende standarden og syklustiden. Terskelen er ulik fra kontrakt til kontrakt, så du kan velge den selv lenger opp på siden. Ett langt snøvær kan gi flere runder på samme døgn. Tabellen teller døgn, ikke runder.

2. Tallene teller snøfall, ikke arbeidet.

   Det blir som regel flere døgn med brøyting enn døgn med nysnø i tabellen. Når døgnmiddeltemperaturen er over 0,5 °C, regner modellen nedbøren som regn, selv om den ofte kommer som våt snø eller sludd. Sørpe og opprydding dagene etter et stort snøfall kommer i tillegg, og strøing er ikke med i tallene i det hele tatt. Jo høyere terskel, jo større er sjansen for at et slikt døgn betyr brøyting. Med 1 cm kommer de små snøfallene med.

3. Vi gir ikke et tall per kommune.

   Snøen følger høyden over havet mer enn kommunegrensen. Bare i Ørsta kommune ga vintrene 2020/21–2024/25 i snitt 9,6 døgn med minst 5 cm nysnø på 2 moh og 57,8 døgn på 1 131 moh. Ett tall for hele kommunen ville stemt på ett sted og vært feil ellers. Derfor viser vi ett punkt, med høyde og koordinater.

   Regnet ut av HAENT fra seNorge_2018 og seNorge-snømodellen, 24.09.2026. Midtpunkt for modellrutene (UTM 33): øst 39500, nord 6927500 (2 moh) og øst 55500, nord 6928500 (1 131 moh).

4. Dette er modelltall, ikke målinger og ikke en prognose.

   seNorge regner ut tallene for hver rute på 1 × 1 km ut fra målinger på værstasjoner. Modellen er mest usikker der det er få stasjoner og når det kommer mye nedbør på kort tid, og den er best kontrollert i lavlandet. Derfor er tallene for høyfjellet de minst sikre, og tallet for den verste vinteren er det mest usikre. Tabellen viser hva vintrene 2015/16–2025/26 ga i modellen, ikke hva neste vinter blir.

5. Ingen etat står bak tallene.

   Dataene er åpne: seNorge_2018 og seNorge-snømodellen fra NVE og Meteorologisk institutt, brukt under NLOD, kompatibel med CC BY 3.0 Norge. Tersklene, hvilke døgn som telles og selve tellingen er HAENTs egen beregning. NVE og Meteorologisk institutt har verken laget eller kontrollert den.